søndag 1. desember 2013

Første søndag i advent.

Den himmelske Faren taler etter den hellige tridentinske offermessen ifølge Pius V i huskapellet i Mellatz gjennom sitt instrument og datter Anne.

I navnet til Faderen, Sønnen og Den hellige Ånden Amen. I dag har vi første søndag i advent. Med stor fromhet og respekt feiret vi denne hellige offermessen. Englene kom inn i dette huskapellet i Mellatz allerede under rosariet. Maria-alteret var lysende opplyst, men særlig offeralteret med symbol på treenigheten over tabernaklet. Alle de hellige figurer, spesielt statuen av Kristus med det brennende hjerte og den barmhjertige Jesus ble skinnende lyse, liksom alle figurene på Maria-alteret, særlig Lille Jesus og Kongen av Kjærlighet, samt Den hellige erkeengel Mikael, som ønsket å drive all ondskap vekk fra oss med sitt sverd, som han slo i alle fire himmelretninger. Også Rose-dronningen av Heroldsbach og Mor og Dronning av Seier var badet i et glitrende lys.

Den himmelske Faren vil tale i dag: Jeg, den himmelske Fader, taler nå og på dette øyeblikk gjennom mitt villige, lydige og ydmyke instrument og datter Anne, som er helt i Min Vilje og kun gjentar ord som kommer fra Meg.

Elskede små flokken, elskede følgere, elskede barn og pilegrimer nær og fjern, et lite lys brenner. Dette lille lyset til første advent ble tent i deres hjerter som denne symboliske adventskransen sier. Lyset vil bli lysere uke etter uke, fordi det skal skinne for dere og mange som skal bli oppmerksomme på fødselen av Jesus Kristus gjennom den salige jomfru Maria den usminkede.

Mine elskede barn, venter dere også på denne festen, jul? Er det ikke noe spesielt for dere at dere kan la dette lyset skinne lysere i deres hjerter?

Mine elskede sønner av prester, jeg kaller deg igjen til å tenne lyset i dine hjerter, fordi Jeg, den himmelske Fader, vil at dere skal føle at dere bør angre. Det skal være deres egen vilje som fører dem tilbake, for min lille sjel av soning har lidt for dere og lider fortsatt i disse adventsdagene. Mine elskede sønner av prester, lengter ikke etter dette lyset? La lyset skinne i dine hjerter. Det skal få mennesker til å ønske seg tilbakevendelse.

Du har tent lyset i dag og skal la det brenne lystere. Lengselen etter lyset - Jesus Kristus - skal vokse bredere og bredere i deres hjerter. Flamjene skal brenne større og større. Jeg, Jesus Kristus i Trefoldigheten, har tent dette lyset gjennom Min himmelske Fader. Jeg venter på eders vilje til å bære Meg, Jesus Kristus, i deres hjerter. Har jeg ikke kommet for å frelse dere? Har jeg ikke lovet dere denne frivillige med min kommende den helligste julen? Har jeg ikke blitt menneske for dere, et lite barn som ligger i krybben og ydmykt ønsker å motta deres hjerter? Selv som et liten gutt vil jeg klemme deg. Se på meg. Se på Min ydmykhet. Ydmykheten i deres hjerter er så viktig. Hvis dere blir stolt, vil den onde fange dere og han vil ikke la dere vende tilbake. Han tillater da ikke det. Men du, mine elskede sønner av prester, ønsker at dette lyset også skal skinne i deres hjerter. Dette lys er Jesus Kristus.

Her, ved denne ofringens alter, i dag, på den første adventen, feiret dere denne hellige offerhandling av messen i tridentinske rite etter Pius V. Adventskransen ble tent og bragte dette lyset til deg. I deres hjerter skal det bli lystere i de kommende ukene. Denne opplysningen skal bringe dere kunnskap, realiseringen at Jesus Kristus er veien, sannheten og livet. Dere er i sannheten. Det finnes bare en sannhet, og det er Jesus Kristus i Trefoldigheten. Jeg, den himmelske Faderen, vil være blant dere på denne tiden. Jeg vil plante kjærligheten til advent, forventningen og komsten av Guds Sønn, i deres hjerter.

Du venter også sikkert ham i deres hjerter, elskede sønner av prester, fordi denne forventning må være. Forvente betyr å vekke opp, vente på komsten til Herren Jesus Kristus. Jeg elsker dere utmålelig og jeg vil bli født igjen i deres hjerter. Det lille Jesusbarnet banker på døren av ditt hjertet og ber om å få komme inn. Vil du åpne dørene av ditt hjerte? Dine brennende hjerter skal tennes opp av lyset.

Kan du forestille deg å leve uten dette lyse? Nei, Mine elskede små flokk. Du kan ikke forestille det, for ditt lys ble klarere og klarere med hver dag som gikk. Du har latt den baby Jesus komme inn. Hvor mange ganger har du knelt for denne baby Jesus og sett på ham i hans herlighet? Hvor ofte har du takket at Jesus Kristus ble menneske, at han ville gi sitt liv for deg, for dine synder, for dine feil og svakheter. Barnet Jesus tenkte ikke på seg selv, nei, om deg, om din frelse, og derfor ønsket han å bli et menneske. Den salige moren sa sin Fiat: "Ja, jeg er Herrens tjenerinne; la det skje over meg etter ditt ord," hun sa etter engelens hilsen fra den hellige erkeengelen Gabriel. Hun tenkte på alt i sitt hjertet og trodde dypt og intimt. Hun trodde at Guds Sønn skulle bli menneske, at Den Hellige Ånd skulle strømme over henne og gi henne Guds Sønn i hennes livmor. Han ble menneske gjennom Guds ånd. Hun kunne ikke forestille seg det, fordi det var uforståelig for deg også, men din Fiat forbled en Fiat: "Ja, jeg er Herrens tjenerinne; la det skje over meg etter ditt ord!

Vil du også bære denne ydmykheten i ditt hjertet, slik at lyset kan vokse med hver neste advent? Vil du ikke være takknemlig for å ha fått gå ut av disse kirkene til modernismen, at du har funnet det sanne lyse?

Anne sier hva Himmelfader gir henne: Dette lyset må vi følge. Vi må tro på dette lyset, fordi det er Tredveenigheten som vi tror på og følger og for hvem vi vil bære korset - korset av kunnskap, korset av kjærlighet. Vi vil akseptere det, slik Himmelfader ønsker at vi skal gjøre. Vi vil ikke kaste det vekk. Det ville være enkelt. Men korset tjener vår frelse. Dette er vårt vitnesbyrd i sannheten. Sannheten er avgjørende for oss, og for sannhetens skyld lever og dør vi, fordi Jesus Kristus i Tredveenigheten er giveren av alle nåder og gaver idag på denne første advent ved offeraltaret. Vi har mottatt Ham med Gud og menneske, med kjøtt og blod, og tilbedet og æret Ham i den salige sakramentet av alteret. Vi kunne oppleve noe så stort igjen idag på denne dagen for den første adventen. Han skal forbli i vår minne.

Om bare mange prester var rede til å forberede seg på adventstiden og ha dialog i sine hjerter med den store Gud, Den treenige, med Jesus Kristus, og forberede seg på Den hellige skriftemål, slik at deres hjerter kunne være forberedt på Jesu Kristi nærværende kommende.

Som du vet, er kjærlighet avgjørende. Kjærligheten bør vokse. Den skal ikke stoppe, men bli større og for dette trenger vi nåden av den hellige offermessen, for dette trenger vi alle de syv sakramentene. Først Sakramente av skriftemål, slik at vi kan bekjenne og bekjenne vår skyld overfor Den treenige Gud, overfor Jesus Kristus, slik at våre hjerter kan være forberedt på Hans kommende i stor makt og herlighet.

La oss tilbe Ham og la oss tjene Ham, ære, prise og takke Ham, fordi mange ikke lenger tror. De tilber ikke lengre. De tilber Ikke Ham. Han er ikke deres sentrum, slik som Han er vårt sentrum, fra hvilken vi drar. Han gir oss i hver hellige offermesse Seg selv med guddommelighet og menneskelighet. Alt bør høre til oss. Det skal smelte sammen med Hans kjærlighetsfulle hjerte. Er det ikke noe veldig stort og uforståelig? Så stor er Guds kjærlighet, og den minskes ikke av våre svakheter, fordi Jesus Kristus vet om vår svakhet og feil. Han vet alt som skjer i våre hjerter, men Han vil forene seg med oss. Han vil bli en med oss. Han vil elske oss med hele sitt hjerte, med et brennende hjerte. Se på statuen av Kristus! Han peker mot sitt brennende hjerte, som er vovet rundt med tornekronen. Og hvordan ser Morens hellige hjerte ut? Brennende og også vovet rundt med en tornekrone. Begge hjertene blir ett. Jesus Kristus ble født av det. Han har blitt menneske i henne. Vi kan ikke forstå dette heller, men vi tror på det fordi vi litar på Hans store kjærlighet, den intime unionen med Ham. Også vi vil bli og forbli en med Ham. Det overnaturlige er knyttet til vår natur når vi ber, når vi blir troende og liten og forener oss med Ham i vårt daglige liv.

Takk for denne hellige offermessen. Takk, kan vi si at vi fikk lov å flytte inn i dette hus av herlighet. Den himmelske Fader bor i dette huset med oss. Han gav det til oss som en gave, fordi det var ment for oss å bo i Hans hus. Har Ikke Han forberedt alt for oss? Når vi ser tilbake på siste gangen, ser vi igjen og igjen Hans vilje og plan - ikke vår plan. Alt har blitt mulig gjennom Ham, gjennom Hans guddommelige makt og gjennom Hans forsyning. Ingenting kunne ha vært mester uten Han, fordi Han sto ved siden av disse arbeiderne og ledet deres hånd.

Vi vil takke ham en gang til for all hans kjærlighet, for all hans hengivenhet til oss. Vi er små ufullkomne og syndige mennesker. Men han har barmhjertighet med oss. I Kyrie synger vi: Herre, ha barmhjertighet med oss, Kristus, ha barmhjertighet med oss! - Ja, det gjør han. Han har barmhjertighet med våre fattige sjeler og han varmer dem, og den saligede jomfru forbereder dem slik at han kan føle seg godt i våre hjerter. En liten blomsterhave vil la deg vokse, så Jesus kan bøye seg ned til oss i Den hellige kommunion og føle seg godt i våre hjerter. Han slår sammen sin sjel med vår sjel, med vår menneskelighet. Vi er én. I oss bor den store Gud. Selvsagt kan vi aldri gripe eller forstå dette med vår menneskelige forstand, men det er santhet, den eneste santheten, og derfor vil vi leve og dø om det skulle være nødvendig. Vi har inngått vårt kjærlighetsforbund og er glade for at vi kan leve det, at han gir oss den guddommelige kraften å se tilbake igjen og igjen til faktumet at han er og blir sentrum i våre liv. Vi elsker Deg, stor triunitær Gud, og i dag takker vi deg for at vi får leve her og være med deg, her ved dette offeralter på første søndag i advent.

Og nå velsigner himmelfaren oss sammen med alle engler og helgener, den kære jomfru Maria, det lille barnet Jesus, kongen av kjærlighet i treenigheten, i navnet til Faderen og Sønnen og Den hellige ånd. Amen.

Lovprisning og ære være deg, du stor triunitær Gud, din uendelige kjærlighet. Vi litar på deg og vil være dine for alltid! Amen.