I morges spurte vår Herre Jesus meg mildt mens jeg var hjemme: «Vil du komme til Mitt Øvre Rom?»
Jeg svarte: «La det være Din hellige vilje. Men jeg er ikke verdig.»
«Jeg vil at du skal komme og trøste Meg. Jeg føler meg veldig vel når du er i Min nærhet», sa Han.
Senere, da jeg kom til kirken for søndagens hellige messe, sa Han: «Etter trosbekjennelsen, fall på kne og kom!»
«Valentina, du trøster Meg. Så krenket Jeg er av Kirken, av menneskene, av verden. Jeg føler meg mye bedre når du er her hos Meg for å trøste Meg, fordi du er dypt følsom. Du tar virkelig alt til deg.»
Jeg sa: «Å Herre Jesus, jeg beklager så mye.»
Jeg blir så dypt beveget over hvor mye vår Herre Jesus lider for oss. Det gjentas: Hans offerlidelse.
Så snakket Han til meg om krigen, Han sa: «Russland vil ha krig for enhver pris. Kina og andre venter. Si til folk at de skal be, angre sine synder og være i fred.»
I dag snakket Han også til meg om den katastrofale ulykken som skjedde i Nepal.
Han sa: «Folk lurer på hvorfor alt dette skjedde, og de prøver å regne ut at det skyldes at isbreene smelter. Men dette er allerede en del av Min renselse av verden.»
Deretter viste Han meg en hule dypt nede i jorden, blokkert av stein og gjørme.
Han sa: «Valentina, Mitt barn, vet du at det er mange sjeler der? De døde fordi de ikke hadde luft? De ble begravd av steiner og gjørme.»
Jeg sa: «Herre, jeg føler så stor medlidenhet med menneskene – så mange av dem døde.»
Han sa: «Det er derfor Jeg gir deg ekstra lidelse for å redde dem. Jeg beklager virkelig at Jeg gir deg denne ekstra lidelsen, men det er for å redde sjelene deres. De døde uten anger og uforberedt. De visste ikke at dette ville skje med dem. Mange katastrofer skjer, og krig henger alltid over oss.»
Vår Herre var veldig rørt da han fortalte meg alt dette.
I løpet av uken led jeg av en skarp smerte i siden. Jeg hadde aldri hatt denne smerten før. Det dunket og dunket hele natten, i tillegg til smertene i beina mine.
Så takket Vår Herre meg. Han sa: «Jeg takker deg for at du lider så mye for Meg. Men Jeg vil ha deg her (i Det øvre rom) slik at du opplever og forteller andre hvordan Jeg lider. Vår lidelse er én.»
«Se, du lider, Jeg lider – vi smelter sammen til én. Jeg vil at du alltid skal forbli ydmyk i Min nærhet. Alltid.»
Vår Herre var veldig dårlig kledd, han bar fillete klær fulle av hull. Han gir så mye av Seg selv at Han ikke har noe energi igjen, og Han gjentar dette hver gang ved den hellige messe. Han ofrer Seg selv helt til det siste pustet Han har i Seg, som Han gir for å redde oss. Deretter vinner Vår Herre sakte, sakte tilbake energien Sin.
Når jeg er med Vår Herre, er jeg vitne til dybden av Hans lidelse, og likevel vet jeg at Han er Den allmektige Gud og allkraftig. Her er jeg som en liten mark foran Ham. Jeg er veldig bevisst på dette, og jeg kan ikke tro det selv. Alt dette begynte i 2003, da jeg var i Det øvre rom for første gang.
Han sa: «Fortell folk at Jeg begynner å rense verden. Vær glade og muntere, for vi går snart inn i en ny æra. Den er ikke langt unna.»
Jeg er redd for å spørre Vår Herre når dette vil skje.
Han sa deretter: «Når du går ned til benken din, knel igjen – ikke se på andre. Ikke bekymre deg for menneskene rundt deg. Alle burde knele, for dere er alle syndere.»
Han sa til meg tidligere mens vi ba andre bønner: «Du bør være på knærne fordi du er i Min hellige nærhet. Alle sammen, dere er i Min hellige nærhet!»
Kommentar: Spesielt i begynnelsen av messen, når vi messer «Kyrie Eleison, Kriste Eleison», ber vi vår Herre om å være barmhjertig mot oss. Vi bør knele i ærbødighet for vår Herre, men folk står alle sammen.
Mens Fadervår blir messet, og forberedelsene til utdelingen av den hellige kommunion begynner, sa Herre Jesus: «Gå tilbake, knel, ta imot Meg, og når du vender tilbake (til benken), gi det tilbake til Meg.»
«Jeg har så mange ting som jeg kan bruke deres hellige kommunion til – for å frelse andre.»
Vår Herre var veldig trist da Han sa: «Se på menneskene, de tar imot Meg som en vane, de fleste av dem mottar kommunion i hånden, og uten anger. De er ikke angrende, det er bare en vane. Folk tenker: Alle andre går, så jeg skal gå jeg også.»
Han sa: «Tenk på hvor mange fornærmelser Jeg mottar, og det er smertefullt for Meg. Prøv å gjøre opp for dem, fordi prester og biskoper ikke lenger lærer folk.»
Mange tror at det å si angerbønnen i begynnelsen av den hellige messen betyr at de ikke trenger å gå til skriftemål. Nei, hver person må bekjenne sine synder individuelt til en prest og motta absolusjon.
Vår Herre ba om bønner og om at man skulle være tro mot ham.
Han sa: «Snart vil det bli en ny fredstid. Vær modige og vær glade. Se frem til det.»