søndag 14. juli 2013

Åttende søndag etter pinse.

Den Himmlige Fader taler etter den hellige tridentinske offermessen ifølge Pius V i huskapellet i Göttingen, Geismar Landstraße 103, gjennom sitt instrument og datter Anne.

I Navnet til Faderen og Sønnen og den Hellige Ånden Amen.

Den Himmlige Fader sier: Mine elskede barn, i dag har dere feiret Den hellige Offerfest for Min Sønn Jesus Kristus. Jeg takker deg for å tilby det fromt til Meg, den himmelske Faren. Jesus Kristus, Min Sønn, var til stede hos dere i begge huskapellene. Geismar Landstraße 103 er huskapellet, Kiesseestraße 51b er huskirken.

Anne sier: Først og fremst vil jeg begynne med å si at jeg allerede fikk se Jesus Kristus sammen med Hans elskede Mor i full herlighet under presterosariet. Dere pekte begge med høyre hånd mot hjertene deres som brant av kjærlighet. Disse hjertene var smeltet sammen. Hvordan dette skjedde, kan jeg ikke fortelle deg, fordi det er ubeskrivelig.

I dag har den salige Mor sin festlige bukett på hennes Rosa Mystica-dag med over 100 roser foran seg som en gave fra en pilegrim med røde, hvite og rosa roser. Det er en blomsterbukett som du ikke kan forestille deg. Diamanter skinnet fra de hvite rosene. Fra hver mørkerød rose stakk et lite skinende kors besatt av rubiner ut. En hvit perle skinnet fra hver rosa rose. Det var et syn som ikke kunne beskrives, fordi Vår Frue har gjort store ting i hjertet til den Himmlige Faren.

Den Himmlige Fader taler: Nå, på dette øyeblikket, snakker Jeg, den himmelske Fader, gjennom Mitt villige, ydmyke og lydige instrument og datter Anne, som er helt i Min Vilje og kun snakker ord som kommer fra Meg, himmelens ord. Ingenting kommer ut av henne. Hun forblir Mit lite intet og Mit lite instrument, selv om hun har lidt umådelig for hele verden det liden Min Sønn Jesus Kristus led på korset igjen i sitt hjerte, fordi Min Sønn Jesus Kristus lider den nye presteskapet i henne.

Toppen er endelig nådd, toppunktet av hennes lidelse. Ingen mann i verden vil noen gang kunne måle den lidelsen som min lille var verdig å bære gjennom Guds makt. Hun sa ja til alt, og hun har lidd dag og natt i 7 ½ uker. Den salige mor stod ved henne hele tiden og lidd med henne. Som himmelsk mor gråt hun mye for disse lidelsene fordi hun fryktet for sin datter Anne. Hun kunne ikke spørre: "Skal hun gi opp, skal hun fortsette å ville bære disse dødelige fryktene på Oljeberget eller skal hun gi opp? Det var utrolig vanskelig for dem, mine elskede barn, fordi dere aldri vil være i stand til å greie hva en mann er i stand til å lide når han absorberer den guddommelige makten innen seg. Hun har fullstendig mistet sin menneskelige kraft til sitt sinn. Delvis har jeg også tatt fra henne hennes sinn. Hun visste ikke hvilken dag det var og hun kunne lengre forstå hverdagsrutinen. Hun var helt i mørket og tørtheten, og ingen kunne hjelpe henne.

Desuden har jeg, den himmelske faren, krevd at hun ikke skal se en lege. En gang våget hun å gjøre det fordi hun ønsket hjelp. Men dette mislyktes fullstendig. Og så fortsatte hun uten å motta hjelp og lidd denne lidelsen og så ingentingheten, forlattheten og ensomheten som min sønn Jesus Kristus lidd gjennom på korset, fordi han også kjente denne ingentingenhet at hans prester ikke ville følge ham i dette lidelsene. Hardt noen prest vil være villig til å ta opp den guddommelige makten innen seg og utføre min vilje og plan. Alle avviste Min Guddommelige Makten og i stedet tok de menneskelig kraft og absorberte menneskelige ønske. Alt var mulig for dem, fordi de hadde tatt av sine presteklær lenge siden. De hadde satt den salige sakramentet til min sønn Jesus Kristus i hjørnet lenge siden. De har gitt lekkere å utdele kroppen og blodet til min sønn og plassert det på syndige hender uten at de er viet.

Du vet, mine elskede, at bare Min sønn Jesus Kristus kan forvandle seg selv i hendene til sanne prester, og de fleste prestene har ikke vist denne garanti. De ble ulydige og sakrilegiske mot myndighetene. Myndighetene selv handlet sakrilegisk og begikk mange, mange sakrileger. Og mine troende kjente dette ikke. De fortsatte å gå inn i disse Ordinære Måltidssamfunnene og feiret måltidsfellesskapet ved en populær alter mot folket, med uverdige kommunioner. Troende mottok dem ikke knelende, nei, stående, utlevert av lekkere og plassert i syndige hender. Prestene visste ikke hva de gjorde, hva de ga til lekfolkene. Den salige sakramentet, Min sønn Jesus Kristus, har de dermed så sterkt forvansket at Min kirke, som jeg grunnla gjennom Min sønn Jesus Kristus, ligger i støvet, ikke bare knust, nei, den ligger i støvet slik min mor avslørte deg allerede i går. Den er blitt til støv, som man bare må feie bort. Det er ingenting igjen.

Der er to paver. En av dem trakk seg fra sitt pavedømme på egen hånd for svake grunner, uten å ha rett til det. Hvis han hadde vist lydighet mot Meg, ville han ha erklært Vatikan II ugyldig i forkant. Men han gjorde ikke dette. Han bodde endog i Vatikanet med en hvit kassokk. Dette er min elskede Benedetto. Til og med mitt lengsel etter hans angring øker stadig. For det smerter bittert fordi jeg selv valgte denne, min pave, slik at jeg kunne gi ham alle talenter han trengte for dette pavedømmet, for å føre Tyskland tilbake til toppen av Kirken. Han sa nei.

Han reiste til Assisi. Hva gjorde han der? Han forkynte den feilaktige troen og vitnet ikke om sin eneste, hellige, katolske og apostoliske tro, og at han var overhyrden av denne katolisismen. Nei! Alle slags religioner kom til ham etter hans vilje. Og de ble én. Den katolske troen ble gjort én med alle religiøse fellesskap. Det var intet igjen av den katolske tro, som han, min Benedetto, skulle ha vitnet om. Han holdt ikke opp Fadervår av min elskede Mor og sa: "Denne rosenkransen vil hjelpe meg i denne krise med mitt pavedømme." Han burde også ha sagt: "Alle dere, konverter til den ene, sanne, katolske og apostoliske troen, så kan dere ikke gå vill." Nei! Men han hilste endog Antikristus som han hadde invitert og hvem han skjøt hånd i hilsen og enighet. Han stødte seg på viljen til frimurerne, fordi de ønsket at han skulle reise til Assisi, og at alt skulle bli én, slik at den katolske troen endelig skulle opphøre å eksistere.

Men de var i feil. Jeg, Himmelens Far i Trefoldigheten, forblir regent av Min Kirke. Og denne støv fra den gamle kirken vil jeg omdanne til herlighet fra mitt hus i Mellatz, det herrlige huset. Dette hus er Mitt hus og jeg har gjort grunnleggelsen. Jeg har valgt dette hus for mine små. De eier ikke, men jeg gjør det. Visst forberedte jeg alt som var nødvendig for dette herrlige hus. Og Min lille flokk adlydde Meg i alt. Hun tror på alt og hun fortsetter å stole, selv om hun skal være en fantasist, ifølge Pius-broren, som må gå nå.

Ja, tro det: Guds møller maler sakte men sikker! Du slipper ikke unna, elskede bror av Pius, slippes fra korset og lidelsen. Du har begått mange onde gjerninger. Du kalte Min lille en for fantastisk og gjorde dermed Meg selv til en fantastikeren. Jeg selv, den himmelske Faderen, er ikke lengre ansvarlig for deg. Videre vil du selge Min kirke i Roma og ha dialog med denne falske profeten. Du hadde forberedt alt, men jeg, den himmelske Faderen, som regent av Min kirke, endret planen. Og nå må du dra til et annet sted hvor Jeg gir deg en ny sjanse til å angre på dine mange onde gjerninger med hele hjertet ditt. Min lille en lider også for dette. Hun har ikke glemt deg. Hun har ingen hat mot deg, nei, tvært imot, hun elsker sine fiender, fordi hun ber, ofrer og soner for alle. Aldri vil hun opphøre med å sone, for hun forbli min lidelsesblomst, min lidelsesblomst.

Og nå til Min himmelske Mor. Hadde hun ikke en meget spesiell dag i går, en høytidsdag: Fatima og Rosa Mystikums Dag? Og fra 12. til 13.? Var dette ikke dagen for Heroldsbach? Kan du huske, Mine elskede troende, hvordan dere også sonet og bad hjemme eller på pilegrimsstedet Heroldsbach? Dere er etterspurt! Hva skal skje der? Min lille en er langt fra å kunne dra dit. Som min mor sa, var hun utmattet til skelettet. Og Min mor kunne ikke lengre vitne om hennes lidelse og hadde bedt på Min trone i lang tid: "Vær snill, himmelske Fader, lett denne lidelsen for henne. Se, hun kan ikke ta den lenger. Hun er ved slutten. Jeg vil sørge for prestene, jeg som dronning av prestene. La Min lille en bli frittatt for disse mange lidelser og gjør det lettere for henne." Dette sa Den salige Moren. Og på deres bønner har jeg, din elskede himmelske Fader, gjort dette. Nå blir hennes lidelse mer utholdelig. Hun led ikke bare død som på Oljeberget, men måtte utholde alle slags lidelser, og ingen lege kunne skrive ut et legemiddel som hjalp henne. Det var Min lidelse, lidelsen til Min sønn Jesus Kristus i henne. Derfor hadde hun disse umåtelige smerter som ikke lot henne være dag eller natt, ja, og på noen dager drev den henne til fortvivlelse.

Men min mor holdt deg, kjære lille en. I kjærlighet har du utstått det, i takknemlighet. Du kunne ikke forstå deg selv fordi alt ble tatt fra deg av meg, fordi du overførte din vilje til meg og jeg brukte deg som et leketøy. Du kunde ofte ikke forstå dette. Du har klaget, og du fikk klage, fordi du er en mann og blir en mann. Guddommen i deg lider annet enn deg og mye, mye hardere. Du har delvis utstått lidelsen til Min sønn. Og likevel var lidelsen uutholdelig for deg.

Din lille flokk har lidt dag og natt Og mange som hørte om din lidelse gjennom Internettet har bedt og sonet for deg. Men også mange har tatt det likegyldig og ønsket å ha bare av nyfikenhet noen ganger en nytt Einsprechung. Mange er blitt likegyldige til dette og tar ikke innvendingene på alvor eller demonterer dem slik at de passer dem og de kan leve etter sitt mål.

Elskede lille flokk, jeg vil takke deg, takke deg med hele mitt hjerte, for at du har bidratt til å lidt sammen med Min himmelske Mor, med hele Himmelen, for å nå toppen av Golgata og grunnlegge Mitt presteskap.

Hva skal skje med Min elskede Maria? Skal hun kjenne den fulle sannheten? Til nå har ingen offermåltid vært viktig for dem. Det skjedde bare på siden. Og selv om hun også besøker kommunionen i Modernistik. Nå vil det se annerledes ut, fordi jeg, som Himmlen Far, har septeret i min hånd, og jeg skal handle etter mitt mål av guddommelighet, allmektighet, allmektighet og alvitende. Ingen vil vite hva Min nye plan er.

Til deg, Min lille Anne, vil jeg gi instruksjoner for menneskeheten igjen og igjen, slik at ikke alle faller som snøflak i den evige avgrunnen. Du har reddet mange prestesjeler gjennom din lidelse. Min himmelske Mor sa noen men jeg sier mange. Jeg har rørt dem i hjertet deres og støtt på dem og de fulgte meg etter alt et til og fra. De fikk ånden av kunnskap. Alle som lever troen, men en del av det er urett, vil ikke oppleve Åndens sannhet i fullhet. Bare den som helt utfører min vilje, Min vilje, skal ha ånden av sannhet og ånden av skjønnhetsforståelse. For dette også, min lille, skal du sones for.

Du er den største soningssjel i hele verden. Kan du forstå det? Kan du knytte dette til deg selv? Nei! Dette er for stort og høyt for deg. Men du spør ikke etter, men fortsetter å adlyde din kjære Himmlen Far fullt ut.

Og dere, Mine elskede, som også tror og litar på, heng dere til disse meldingene fordi tiden er moden når jeg, Himmelen Far, skal sende Min Søn Jesus Kristus med Hans himmelske Mor til jorden og de vil være synlige i hele firmamentet.

Og hva sier dere om disse katastrofene i verden? En stor katastrofe etter den andre kommer på veien deres. Er dette menneskelige feil eller styres det fra himmelen? Det er JEG, JEG, guddommen, som lar disse katastrofene skje, slik at mange ennå vil vende tilbake og også utføre det. Derfor en katastrofe etter den andre: Stormer, tordenvær, togulykker, bussuhell, flommer, branner, alt dette skal være med i katastrofene. Dette er armen av Min vrede, som Jeg har løftet fordi dere ikke tror på Meg, fordi dere ikke følger Mine budskap; tvært imot, dere har våget å tråkke på Mine budskap her i Geismar. Var det bra og rett? Var dette tillatt? Har du, kjære sjel, angrt over hva du har gjort, for å se budskapen som Min lille en får som ingenting, tomhet, avvisende skitt og smuss? Dere skal lidelse for det, fordi dere må soner for sine synder selv. Min lille en vil hjelpe deg med en del av dette. Men ellers, hvis du en dag ønsker å være i evig herlighet, må du soner for det. Denne ondskapen blir ikke tilgitt om dere ikke soner.

Og alle prestene, de troende, Kurien, erkebiskopene og også de hellige Fedrene, som ingen er, de må også lide. Disse mange onde gjerninger kan ikke tilgis dem med mindre de selv tar på seg sitt kors og utfører en fullstendig omvendelse. Jeg, den himmelske Fader, vil tilgi, tilgi og glemme dem gjennom Min Søn i en angrende hellige Skriftemål. Jeg vil omfavne alle som angrer, fordi Jeg tørster etter hver sjel som går inn i avgrunnen uten å bekjenne seg og soner sine synder.

Jeg elsker dere alle, Mine kjære sønner av prestene og velsigner dere. Selv da når dere ligger i bedrag, slutter min lengsel etter dere aldri opp. Nei, den blir enda større! Og derfor vil Jeg velge enda flere sonende sjel som ønsker å lide. Ikke dette største lidelsen, som Min lille en led, men de skal også være soningssjeler. Etter deres spesielle talenter vil de bli gitt oppgaver. Ingenting kommer gratis. Alt har sin guddommelige plan.

Og så, i dag, med all kjærlighet, troskap, tålmodighet og mildhet, velsigner den himmelske Fader i Trefoldigheten med Sin aller kjæreste Mor og din aller kjæreste Mor, med alle engler og helgener, Gud i Treenigheten, Faren, Sønnen og Den hellige Ånd, dere. Amen.

Gi ikke opp, men fortsett å kjempe modig! Hold ut til slutt! Tiden er meget nær og det skjer svært raskt. Mine ord skal ikke forfalle, som jeg roper ut i verden. De skal trenge frem til verdens ende, disse ord som min lille har satt på Internettet.

Min lille Katharina vil ta dem imot. Det er mine ord, ikke ordene fra min elskede lille Anne. Det blir et ingenting og det ønsker å bli et ingenting. Hun har gått gjennom disse mange reninger og hun har klart det. Takk til alle dere, takk fra deres Himmelfader, som nå elskar dere enda mer.